En gang speilet vi oss
i det magiske speilet
der forelskelsens forvrengning
speilet for oss
den samme fremtid
Umerkbart ønsket vi
å lukke øynene
for de kvelende tak
på hverandres drømmer
fordi de speilet noe ukjent
Til det ikke finnes pust igjen
til å holde liv i oss
såvidt til å holde liv å håpet
om å være seg selv igjen
seg selv som før vi ble oss
det umulige
S. Durand (March 2015, Copyright)
Filed under: poetry, Societal or personal topics
