The words just come out/Ordene bare kommer

This post is for my Norwegian readers. I do write poetry, or, rather, the words just seem to find me. Most of my poetry is in Norwegian, and one of them I will share today.

For en del år tilbake snakket jeg med min kollega, som også heter Sonja, om kjærlighetsdikt, fordi jeg hadde så lyst til å lese et dikt i et bryllup jeg skulle i. Hun lånte meg boken “Kjærlighetsdikt” av Stein Mehren. Det skulle forandre livet mitt. Mehren fant ord jeg bare hadde følelser for, jeg fant meg selv i diktene hans, og følte at alle mine forhold var beskrevet der. Da Sonja skulle slutte, ga hun meg en pakke. Jeg pakket den opp, og så til min store glede at det var boken jeg hadde lånt av henne. Hun hadde forstått hvor mye den hadde betydd for meg. Jeg begynte selv å skrive dikt. Jeg følte så mye, og når jeg satte meg ned for å kjenne på det, kom ordene av seg selv. Det var ren terapi, å få det ut av hodet og ned på papiret. Jeg tenkte å dele ett med dere i dag. 

Et jammer dirrer i luften